Slik setter du et enkelt trepunkts lysoppsett i nyhetsstudio

Start med rommet, ikke lampene

Før jeg løfter en eneste lampe, går jeg rundt i studioet og ser på rommet. Hvor sitter programlederen? Hvor står kameraet? Er det vinduer som slipper inn dagslys, og hvor høyt er taket? Disse spørsmålene avgjør mer enn hvilke lamper du har tilgjengelig. På denne tiden av året kommer lyset utenfra lavt og skifter fort, så jeg trekker for eller velger et rom uten vinduer når det går.

Tegn gjerne en enkel skisse på papir med skrivebord, stol, kamera og lampestativer sett ovenfra. Da ser du hvor kablene må gå, og hvor ingen skal tråkke. Sett ett merke på gulvet der personen skal sitte, slik at lyset ikke må justeres på nytt hver gang noen bytter plass.

Mål avstanden fra kamera til personen og skriv den ned. Den samme avstanden bruker du når du setter opp igjen neste uke, og det sparer deg for en halv time med prøving og feiling.

• Skisser rommet ovenfra før du rigger
• Merk plassen til personen på gulvet
• Dekk til vinduer som gir skiftende dagslys
• Skriv ned avstanden fra kamera til person

Hovedlyset: det som former ansiktet

Hovedlyset er den sterkeste lampen, og det er den du setter først. Plasser den omtrent 30 til 45 grader til siden for kameraet, litt over øyehøyde og rettet ned mot personen. Da får ansiktet form, med en mild skygge på den andre siden av nesen. Står lampen rett bak kameraet, blir bildet flatt og trett. Står den for langt til siden, blir halve ansiktet mørkt.

Bruk en softbox eller en diffusor foran lampen så lyset blir mykt. Hardt, direkte lys gir skarpe skygger under haken og blanke flekker i pannen. Mykt lys tilgir mer, særlig når du jobber med nybegynnere foran kamera som svetter litt av nervøsitet.

Slå på kun hovedlyset først og se på skjermen. Når ansiktet har tydelig form og øynene ikke ligger i dyp skygge, er du ferdig med dette punktet. Ikke gå videre før det sitter.

Fyllys: å dempe skyggene uten å drepe formen

Fyllyset står på motsatt side av hovedlyset og skal bare løfte skyggene, ikke fjerne dem. Sett det litt lavere og lenger vekk, og dimm det til omtrent halvparten av hovedlysets styrke. Er forholdet mellom sidene for jevnt, mister ansiktet dybde og ser ut som et passbilde. Er forskjellen for stor, ligner det mer på en krimscene enn en nyhetssending.

Et enkelt triks er å bruke en hvit skumplate i stedet for en ekstra lampe. Den kaster tilbake lys fra hovedlyset og gir en veldig naturlig utfylling, og den er billig og enkel å flytte rundt. Jeg bruker det ofte når en elev skal øve på egen hånd.

Se etter fyllyset i øynene også. Et lite, mykt lysglimt gir liv i blikket, mens helt mørke øyne gjør at personen virker fjern. Juster litt og se på bildet til skyggene føles rolige.

• Sett fyllyset lavere enn hovedlyset
• Hold styrken på omtrent halvparten
• Prøv en hvit skumplate før du kjøper mer utstyr

Baklys: skille personen fra bakgrunnen

Baklyset står bak og litt over personen, rettet mot skuldre og hår. Det tegner en tynn lyskant rundt overkroppen og løsner personen fra bakgrunnen. Uten baklys kan en mørk jakke forsvinne inn i en mørk vegg, og bildet får et flatt preg som mange nybegynnere ikke helt forstår hvorfor de misliker.

Hold baklyset svakt. Det skal gi en kant, ikke et glorie. Sjekk også at lampen ikke står synlig i bildeutsnittet og at lyset ikke slår rett inn i kameralinsen, for da får du uønskede flekker og lavere kontrast.

Har personen lyst eller tynt hår, trenger du enda mindre baklys, ellers blir toppen av hodet overeksponert. Dimm ned og se på monitoren mens du justerer, ikke bare på lampen.

Bakgrunnslys og fargetemperatur

Til slutt lyser du opp bakgrunnen litt for at studioet ikke skal falle i svart bak personen. En liten lampe rettet mot veggen eller kulissen er nok. Hold bakgrunnen mørkere enn personen, slik at blikket ledes mot den som snakker. Lyse flekker bak hodet virker forstyrrende og trekker oppmerksomheten bort fra budskapet.

Alle lampene må ha samme fargetemperatur. Blander du varmt og kaldt lys, får huden en rar fargetone som er vanskelig å rette opp i etterkant. Bruk lamper av samme type, og still hvitbalansen på kameraet mot et hvitt ark under det ferdige lyset.

Dette gjelder også om du lyser for en konsertscene seinere. Prinsippet er det samme, men der bruker du farger bevisst. I nyhetsstudio vil du ha rolige, nøytrale toner som ser troverdige ut.

• Bakgrunnen skal være mørkere enn personen
• Bruk lamper med lik fargetemperatur
• Still hvitbalansen mot et hvitt ark

Sjekkrunde før sending

Når alt står på plass, gå en sjekkrunde. Sett deg selv i stolen eller be en kollega gjøre det, og se på monitoren i fullt utsnitt. Er ansiktet godt belyst uten blanke flekker? Er skyggene myke? Skiller personen seg fra bakgrunnen? Ta gjerne et stillbilde og se på det i ro, for skjermen i studioet kan lure deg.

Be personen bevege hodet litt og lene seg frem og tilbake. Lyset skal tåle små bevegelser uten å skape harde skygger. Sjekk også at ingen kabler ligger i gangen og at stativene står stødig, spesielt hvis noen skal gå forbi under sendingen.

Gjør dette alltid, også når du har rigget samme oppsett mange ganger. Små endringer i rommet gjør at lyset aldri er helt likt fra gang til gang, og det er bedre å oppdage det nå enn midt i en direktesending.

• Se på monitoren i fullt utsnitt
• La personen bevege seg litt
• Sjekk kabler og stativer til slutt