Vanlige feil i lyssetting for tv og scene, og hvordan du unngår dem
Fem lysfeil som går igjen blant nybegynnere i studio og på scene, med enkle grep for å rette dem før kameraet ruller og sendingen går.
6 min lesetid
Ett lys som skal gjøre alt
Den vanligste feilen jeg ser hos kursdeltakere, er at hele bildet bygges rundt én lyskilde. Du setter en kraftig lampe foran intervjuobjektet, skrur den opp, og håper at ansiktet blir pent. Resultatet er flatt, med harde skygger bak personen og et ansikt uten form. Kameraet gjengir lys annerledes enn øyet, og det du synes ser greit ut i rommet, blir ofte kjedelig på skjermen.
Grunnoppsettet med nøkkellys, fyll og motlys finnes av en grunn. Nøkkellyset gir retning, fyllyset mykner skyggene, og motlyset løfter personen fra bakgrunnen. Du trenger ikke dyrt utstyr for å øve på dette. Tre lamper med ulik styrke og en hvit flate til refleksjon er nok til å se forskjellen.
I kursdelen om lyssetting starter vi alltid med dette trekantoppsettet, fordi alt annet bygger på det. Når du forstår hva hvert lys bidrar med, blir det lettere å fjerne ett og se hva som mangler, eller å legge til et fjerde uten å miste kontrollen.
- Bygg lyset i lag, ikke rundt én lampe
- Gi hvert lys en tydelig oppgave
- Test med kameraet, ikke bare med øynene
Feil avstand og feil høyde
Mange plasserer lysene for nær og for høyt, eller for lavt og rett forfra. Står nøkkellyset rett over hodet, får personen mørke øyehuler. Står det helt i kamerahøyde og rett foran, forsvinner alle konturer. En god tommelfingerregel er å sette nøkkellyset omtrent førti-fem grader til siden og litt over øyehøyde, og så justere derfra.
Avstanden påvirker også hvor hardt lyset blir. Et lys som står nær, gir myk overgang på små flater, men faller raskt av, slik at personen mister lys når hun lener seg frem. Står det lenger unna, blir lyset jevnere over en bevegelig person. Til nyhetsstudio, der programleder sitter forholdsvis stille, kan du gå nær. På en konsertscene, der artisten beveger seg, må du tenke bredere.
Bruk tid på å måle og merke gulvet med tape. Når du vet hvor lysene står, kan du bygge opp oppsettet igjen på samme måte neste gang, og feilsøking går mye raskere.
- Nøkkellys cirka førti-fem grader til siden
- Ikke rett over hodet, unngå skygger i øynene
- Merk lysenes plassering med tape på gulvet
Å glemme fargetemperatur
En feil som oppdages sent, er blanding av lyskilder med ulik fargetemperatur. Studiolampene er varmt hvite, et vindu slipper inn kaldt dagslys, og en gammel taklampe gir gulstikk. Kameraet ser alt dette, selv om du ikke legger merke til det. Ansiktet blir blått på én side og oransje på den andre, og ingen hvitbalanse kan redde begge.
Løsningen er å velge én fargetemperatur og holde seg til den. Dekk til vinduer eller bruk filter på lampene. Slå av romlyset du ikke trenger. Sett hvitbalansen manuelt mot et hvitt ark under selve lyset, ikke på automatikk, som kan skifte midt i en sending.
På scene er dette litt annerledes, siden farget lys ofte er hele poenget. Men også der må du skille mellom bevisst farge og tilfeldig farge. Ansiktet til en taler eller sanger bør ha et nøytralt grunnlys, så fargene du legger på, virker som valg og ikke som feil.
- Velg én fargetemperatur for hele oppsettet
- Sett hvitbalansen manuelt under selve lyset
- Dekk til vinduer eller bruk filter
Overeksponert hud og tapte detaljer
Når du vil ha et lyst og friskt bilde, er det fristende å skru opp lysstyrken til ansiktet nesten brenner ut. Lyse hudtoner blir hvite flekker uten tegning, og når et område først er blåst ut, kan ingenting hentes tilbake i etterarbeid, og slett ikke i en direktesending. Det samme gjelder motsatt vei, der mørk hud forsvinner i skyggen fordi lyset er satt etter en lys skjorte.
Bruk kameraets zebra-visning eller histogram hvis utstyret har det, og vurder hudtonen, ikke bakgrunnen. Be gjerne to personer med ulik hudtone sette seg i rammen under testen. Hvis begge ser bra ut, har du trolig et godt kompromiss.
Husk også klær. En hvit skjorte kan lure lysmåleren, og et mønstret slips kan flimre. Be gjester om ensfargede, middels toner når det er mulig, og ha et reservelys klart hvis noen dukker opp i noe uventet.
- Les av hudtonen, ikke skjorten
- Test med flere personer i rammen
- Be gjester om ensfargede klær i middels tone
Bakgrunnen som ingen lyssatte
Mange bruker all energi på personen foran kameraet og glemmer bakgrunnen. Resultatet er en mørk vegg uten dybde, eller en kulisse som er ujevnt opplyst med en lys flekk bak den ene skulderen. Bakgrunnen skal støtte bildet, ikke konkurrere med det, og den bør være litt mørkere enn ansiktet slik at blikket går dit det skal.
Hold personen en armlengde eller mer foran bakgrunnen, så du kan lyse dem hver for seg og unngår at skygger faller på veggen. Et eget lys på bakgrunnen, gjerne med lav styrke, gir dybde. På en nyhetsset kan du bruke små praktiske lamper eller et fargeflak for å skape et rolig bakteppe.
På scene gjelder det samme prinsippet i større format. Bakteppet og kulissene må ha egen belysning, ellers flyter artisten bort i mørket. Snakk med de som styrer lyd og kamera tidlig, så alle vet hva som skal synes.
- Ha avstand mellom person og bakgrunn
- Lys bakgrunnen separat og litt svakere
- Avklar tidlig hva kameraet skal se
Å teste for lite før sending
Den siste feilen handler om tid. Lyset rigges i siste liten, og første gang noen ser det gjennom kameraet, er klokken allerede fem på sending. Da blir kompromissene raske og dårlige. Sett av tid til lysprøve, med den som faktisk skal sitte der, i de klærne hun skal ha på seg, og med kameraene som skal brukes.
Gå gjennom hele sendingen i hodet. Hvor beveger folk seg? Hvem reiser seg? Skifter det mellom intervjusofa og stående plass ved skjermen? Hver plassering må ha tilstrekkelig lys, og overgangene bør ikke gi merkbare sprang i lysstyrke.
Skriv ned oppsettet etterpå, med plassering, styrke og fargetemperatur. Neste gang sparer du mye tid, og andre i teamet kan bygge det samme uten deg. Dette er en vane vi øver på hele veien i kurset.
- Sett av egen tid til lysprøve
- Test med riktige personer, klær og kameraer
- Noter oppsettet slik at det kan gjentas
Lysfeil er sjelden tekniske mysterier. De kommer av hastverk, for få lys, blandede kilder og manglende testing. Bygg oppsettet i lag, hold fargetemperaturen jevn, se på hudtonen og husk bakgrunnen. Skriv ned det som fungerte, og prøv det samme igjen under press. Med litt øving blir lyset noe du styrer rolig, og ikke noe du må redde i siste liten.